27. Juli

Da er det vel på tide med en liten oppdatering, det er fortsatt varmt i Houston og nærliggende områder, men nå har det regnet litt mer i det siste, noe som Texanerne synes er bra fordi det har vært tørke en liten stund nå, personlig synes jeg det er ganske greit da det senker temperaturen et par timer etter en skur.

Forrige helg var 13 nordmenn i New Orleans! NOLA! The Crescent City! The Big Easy! Det var en kjøretur på ni timer, hvorav en ble tilbrakt i en liten by kalt Lafayette, som visstnok skulle være en kulinarisk hovedstad i Lousiana. Lafayette er der den legendariske kreolske maten hører hjemme. Der fant vi et lite sted ved veien, som må være det nest mest amerikanske matstedet jeg har sett. Det viste seg at det ikke var kreolsk kjøkken der inne, men mer TexMex (noe som var greit for meg, fordi jeg trives best med landpattedyr på tallerkenen, ikke supper og ting som smaker krabbe, slik som hummer, kreps, krabbe og kongereker).

Jeg likte meg bedre i New Orleans (NO). Der sjekket vi inn på et hotell, og etter å ha kommet over skuffelsen over at 4-mans rom betyr to dobbeltsenger (vi var fire gutter på det rommet nemlig), gikk vi ut og spiste på Bourbon Street, som er den store turistgaten i NO. Gaten ligger i French Quarter, eller The Quarter, som er den eldste delen av NO, på slutten av 1800 tallet og utover 1900 tallet var bydelen en lavstatus del av byen, noe som førte til at mange Italienere og Irer som kom til USA flyttet dit, dette førte igjen til at den artistisk bohemen har trukket dit de siste 20 årene (litt som Grünerløkka i Oslo). Og bydelen er nå en av de mest hippe i NO. Vi spiste på en restaurant der, hvor jeg tenkte jeg skulle slå til med å spise alligator, hvilket var godt for så vidt, litt seigt, men godt! Resten av kvelden ble tilbrakt i Bourbon Street og nærliggende Frenchmen Street som er samme type gate bortsett fra at det er her de lokale går ut. Mens USA har ganske strenge alkohollover fascinerer det meg at de i NO var ganske løse. Drinker vi kjøpte en plass kunne vi ta med oss mens vi spaserte nedover gaten, eller inn på andre utesteder (men ikke på strippebarer, fordi der er det gratis inngang, men man må kjøpe noe, ellers kler damen på seg igjen). Vi klarte også å bli kjent med et band som spilte på den ene plassen vi var, de var hyggelige. Damen kalte seg ”Lips”, og hadde ganske store lepper. Jeg turte ikke spørre om det var derfor hun het det.

På lørdag oppdaget jeg til min store glede at det var basseng på hotellet, det var ikke stort, men det var plass til meg i det. Det ble bare et par timer i bassenget, men det var nok til at jeg ble solbrent allikevel. Ikke så ille da. Senere på dagen gikk vi i gatene i New Orleans og så på sights, eller hva man kan kalle sightseeing. Det som fascinerte meg mest var kanskje at uansett om man var i en ordentlig turistbutikk eller i den katolske kirken (man må jo se på kirker når man reiser), så var det et lite tegn som gikk igjen. Det fantes på t-skjorter, flagg, våpenskjold og ellers overalt. Til slutt måtte jeg forhøre meg om hva dette tegnet var og det viser seg at det er en Lilljeblomst, eller en ”Fleur de Lille”. Dette er et symbol som har vært vanlig i New Orleans siden det var fransk. På den tiden var det et symbol på Fransk adel, men nå er det et symbol på New Orleans og på Mardi Gras. Etter orkanen Katrina i 2005 har Lilljeblomsten også blitt et symbol på gjenoppbyggingen. Når vi kjørte inn i NO så vi store områder med sump som fortsatt var helt rasert av orkanen. Det er tydelig at New Orleans innbyggere er ganske bevisste på å gjenoppbygge. På t-skjortene var det helt vanlig å ha tekst som

RE
NEW
ORLEANS

og lignende. Ofte anført sammen med en liljeblomst. Ganske rørende egentlig. På søndag gikk jeg meg en tur for meg selv før de andre sto opp, da fant jeg den plassen som antagligvis er den mest amerikanske jeg har sett noen gang. Om du ser for deg en ”diner” tatt rett ut av en amerikansk film, der det er en lang disk på den ene siden av rommet hvor du kan sitte langs den og på andre siden er det en enkelt rekke med bord, så var det akkurat sånn. Der gikk servitørene med kaffekanner og fylte på(”Would ya’like som more coffee hun’?”), mens klientellet spiste pannekaker, peacan pie, poached eggs og alt annet amerikansk du kan forestille deg. Ganske tøft.

På søndag bar det hjem igjen, vi tok samme ruten gjennom Lafayette, denne gangen med store forventninger til å prøve kreolsk mat, men som mange småbyer i sørstatene var alt stengt og vi endte opp med en hamburger på en bensinstasjon. Den var ganske god. Og billig. Turen hjem ble dessverre alt for lang, da noen™ i bilen klarte å strande oss på en plass kalt Cracker Barrel, som er en blanding av gyngestolbutikk og restaurant. Det var en trist opplevelse og fem dollar jeg aldri får igjen.

Men alt i alt var det en ganske bra helg!