22. Juni

Når vi først kom til Houston lurte vi på hvorfor de var så bleke her, de har jo sol hele året. Så som dere skjønner er det fortsatt varmt i Houston, de fleste vil kanskje si for varmt, i dag er circa 35 grader og stekende sol. I sola er det alt for varmt å være, og det er vel nettopp derfor Houstonionerne (de infødte her kalles det) er så bleke, de holder seg rett og slett inne der det er air-condition. I går lærte jeg at befolkningen i Texas doblet seg i tiåret etter at aircondition ble såpass billig at alle kunne kjøpe det.

Vi begynner å bli godt kjent i Houston nå, men som jeg kanskje nevnte tidligere er Houston enormt, i selve byen bor det 2,6 millioner, men i "Greater Houston Metropolitan Area", som inkluderer forstader og småbyer rundt Houston bor det 5,6 million (og det har kommet ca 900 000 ekstra de siste 10 årene, de fleste fra Mexico). Så når jeg sier at vi begynner å bli godt kjent så mener jeg riktig nok i nærområdet der vi bor, som er ikke langt unna Mid-Town (som ikke er midt i byen, for der ligger Downtown).

I forrige uke har jeg opplevd litt av hvert. På onsdag var vi på Hooters, det var litt skuffende, slik jeg hadde forstått det skulle det være strippebar med matservering. Litt bekymret for å få nakne damer i maten (eller mat på de nakne damene) var jeg, men dro med godt mot allikevel. Det viste seg da at det ikke var noen nakne damer der i det hele tatt, og maten var heller middelmådig. Hooters har nemlig endret konsept til å være familie resturant, vi skulle kanskje luktet lunta når det var et stort skilt utenfor som erklærte at "Kids eat for free all Tuesday", men så fikk vi nå prøvd det også.

På Torsdag var vi på Bingo i en losje et stykke fra der vi bor (men fortsatt midt i byen). Det var overraskende morro. Det var en del amerikanske ingeniører som inviterte oss, de jobbet for diverse oljerelaterte firmaer her i Houston og kjente mange nordmenn. Det var veldig interessant, bingo i USA er ganske annerledes enn i Norge. For det første finner du folk av alle farger, aldre og livsstiler på bingo her. Fra 90 år gamle damer med fire brett forann seg (og det er seks spill på hvert brett) og det er Mexicanske familier som prøver å integrere seg med de lokale. På bingoen selger de mugger med øl til $6 stk, noe som er billig til og med her. Så går det en del 8 - 14 åringer å rydder bort tomme mugger. Vi lærte også (ja, på den smertefulle måten) at det finnes noe som heter "novelty games", når 500 mennesker har 6 brett hver blir det veldig fort bingo ser du, derfor spilles annet hvert spill som såkalt novelty game, da skal man få et spesielt mønster f.eks annenhver eller et kryss eller hele brettet. Det var da circa 12 Nordmen i et hjørne som ikke helt forsto dette, så når en av oss fikk bingo (endelig) så var det vill jubel i det tidligere nevnte hjørnet, men det ble fort avklart at det ikke var Bingo og et sukk av lettelse spredde seg gjennom salen. Når O-69 ropes opp er det alltid jubel - jeg vet ikke hvorfor, men oppleseren mener det har med intelligens og modenhet å gjøre..

På Fredag var vi i Sjømannskirka, de arrangerer middag hver fredag, men ligger 45 minutter unna (uten trafikk), så vi drar nok ikke dit noen mange ganger. Dog det koster 4 kroner per liter med bensin, er det slitsomt å kjøre her på grunn av køene. Vi var 17 som møtte opp, og vi var vel ca 20 - 23 til sammen inkludert de to som jobbet der. Selv om det var dårlig oppmøte var det store lokaler, med svømmebasseng bak og fotball bane. Hun som jobbet der var veldig stolt av at de hadde vært nærmere 2000 der på 17. Mai. det bor nemlig 5000 Nordmen i Houston, så vi er godt representert. En liten funfact er at siden de som jobber på Sjømanskirken er her på religiøst visum får de bare bli her i fem år. Dette ble strammet inn etter 11 September. Akkurat hva rasjonalen er vet jeg ikke, om det er at fem år er akkurat den tiden det tar for Norske prester i utlandet å bli terrorist eller om det er at om du ikke har fått det til da kan du bare dra hjem vet jeg ikke, men fem år er i alle tilfelle den tiden de får.

Før jeg dro hadde jeg en del fordommer mot Amerikanerne, kanskje spesielt mot de her i Texas. Det viser seg at de fleste av de stemmer faktisk ikke. Av de jeg har møtt virker de veldig reflekterte, de vet hvor Norge ligger og at hovedstaden er Oslo og så videre. Men så møter vel vi kanskje ikke tilfeldige Amerikanere heller. Noen mener derimot de har fått bekreftet fordommene sine, det er ei her som er veldig misfornøyd med sjefen sin for han er hardbarka republikaner. At de fattige ikke får dekt helseutgifter er bra, det er bare naturlig utvalg mener han, samt at Obama har skylden for den øknonomiske krisen. En av oss dro på en forsamling for demokratene for å høre Nancy Pelosi snakke. Utenfor sto det amerikanere å ropte "Shame on you!" og "your parnets will cry themselves to sleep tonight". Dette illusterer hvor viktig politikk er her. Politikk, er vi blitt fortalt, er et ikke-tema, for alle amerikanere har et synspunkt, og det står de for og kjemper til døden for. Så man skal vistnok aldri spørre en amerikaner hva de mener om politikk med mindre man er klar for å sitte lenge.

En annen fordom jeg hadde var de hattene de har her "cowboy"-hatten. Som de fleste nordmenn var jeg rimelig sikker på at dette var pynt, men det viser seg da at den har praktiske applikasjoner også. Etter å ha tilbrakt en dag på en "water treatment facility" (på norsk blir det kloakk anlegg) i Auston forrige fredag i enda mer stekende sol og varme enn hva det er her var det lite jeg ønsket meg mer enn en slik hatt. Solen står nemlig midt på himmelen her i ganske mange timer og på den tiden rekker du å bli ganske varm, det skal jeg love dere. Caroline glemte å smøre seg med solkrem (vi brukte faktor 50) på en liten flekk på skuldren og den var selvlysende i tre dager etterpå.

I går så jeg hai, på et "akvarium" her. Vi trodde det var som akvariet i Bergen, men saken er at det var en fornøyelsespark. Bummer. Så vi kjørte i 30 minutter, parkerte for $6, sto i kø i 15 minutter for å få en billett til $6, sto i kø i 30 minutter for å komme på et tog, kjørte i 10 minutter med en fortelle som snakket om hai, så hai i 2 minutter, kjørte tog i 5 minutter før vi fikk gå av og kjørte hjem i 30 minutter igjen. Men jeg fikk da sett hai i det minste.